Vestmarka bringer frem barndomsminner. Noen med bakglatte ski, andre med gode ski. Sånn skal det være. I dag kladdet det litt, men like blid for det. Var egentlig en fordel med litt dårlig glid, da jeg måtte gå i samme fart som Emily.

Nå skal det sies at påskesmøringen fra i fjor påført av smøresjef Martinsen, satt så sabla godt at jeg gikk tom for skirens i forsøket på å få det av. Da ble det litt av det og litt blått, og dermed litt kladding. Det var nemlig en veldig mild påske i fjor. Nå har jeg har bestemt meg – jeg skal kjøpe felleski. Eller ønske meg det når jeg fyller 40 i september. Det virker helt genialt.

Uansett – vår vinterferietur gikk som smurt. Tur-retur Furuholmen på tilsammen fire kilometer ble en helt magisk skitur med godt føre og strålende vær. Ikke dårlig av Emily på tre år og fullføre uten stopp og uten klaging. Både vaffel og kanelboller, kaffe og kakao var helt nydelig på markastua, Furuholmen. God atmosfære, blide folk i løypa og fornøyde barn. Bedre blir det ikke.

Nå er det bare å benke seg til for å heie frem de norske utøverne som er klare for VM i Lahti. Tipper skiene deres glir noe fortere. Heia Norge!