En pizzadrøm i oppfyllelse
I 1889 i Napoli skapte kokken Raffaele Esposito fra Pizzeria Brandi og hans kone en pizza som lignet på fargen til det italienske flagget. Det var i anledning et kongelig besøk av dronning Margherita of Savoy. Tomatene symboliserte det røde, mozzarella det hvite og basilikum det grønne i flagget. Pizzaen ble oppkalt etter dronningen – Pizza Margherita. Siden da har den vokst til å bli en av de mest gjenkjennelige symbolene på italiensk matkultur i verden.
Tradisjonell metode
Siden 2009 har Pizza Margherita vært én av tre Pizze Napoletane med STG. Råvarer av beste kvalitet og tradisjonelle tilberednings- og matlagingsmetoder er grunnleggende for en ekte Pizza Napoletana STG. STG står for Specialità Tradizionali Garantite – Traditional Guaranteed Specialty, som er et EU-varmemerke for å beskytte tradisjonelle produksjonsmetoder. For å oppnå det må du ha ingredienser av topp kvalitet, 3 mm tykk deig med en 1-2 cm høy skorpe. Ingen andre arbeidsredskaper enn pizzakokkens hender er tillatt, ingen kjøkkenmaskin eller kjevle med andre ord, og den må stekes ved 485 ° C i ca 90 sekunder.
Selv vokste jeg opp med pizza i langpanne, tomatpuré, kjøttdeig, løk, oregano og ost. Jeg har spist frossenpizza og gatekjøkkenpizza. Men når man først har fått smaken på italiensk pizza, så er det ingen vei tilbake. Det er enkelt – og det er best – desidert.
Velger kvalitet
Jeg må innrømme at jeg ikke oppnår fullt STG-nivå på hjemmebane, men vi snakker italiensk til fingerspissene allikevel. Jeg bruker gladelig Kenwood-maskinen og kjevle, men jeg skulker ikke når det kommer til deigen og toppingen. Alt lages fra bunnen av. Riktig type mel, tipo «00», er dessuten viktig. Ferske ingredienser av god kvalitet, utgjør også en forskjell. Nå foretrekker jeg litt mer enn tomatsaus, ost og basilikum på min pizza, men jeg har lært meg at «less is more».
God investering
Sist lørdag var det et snev av STG-nivå på pizzaen i Pærehagan. Den beste investeringen min familie har gjort er pizzaovnen Uuni3 – og den oppnår 500°C. Tidligere har jeg stekt én pizza i grillen og én i stekeovnen, begge på pizzastein med greit resultat. Men for å oppnå den tynne, crispy og luftige bunnen – da må det litt mer enn 250 °C til.
Det er klart at det ikke var plankekjøring å manøvrere en syltynn pizzabunn full av topping inn i en het pizzaovn – det ble fiasko på første forsøk og rett i søpla. Men derfra gikk det oppover, og resultatet ble bedre og bedre ettersom jeg fikk dreis på teknikken. Vi snakker mye mel.
Opplevelsen
For meg har mat mye med opplevelse å gjøre, og som med hjemmelaget pasta, ble også pizza en god opplevelse for store og små. Det ble rett og slett stående buffet ute, og vi spiste og lagde om hverandre. Barna fikk velge ingredienser og lage sine egen pizza, og smaken var himmelsk.
Med Uuni er pizzadrømmen en virkelighet. Bellissimo!
Pizzadeig
25 gr fersk gjær
4 dl lunkent vann
600 gr tipo «00» hvetemel
2 ss olivenolje
2 ts salt
Semolinamel for dusting
Slik gjør du
Bland gjær og vann, tilsett salt og olje. Ha i hvetemel og elt til du har en smidig deig. La den heve i minst et par timer, eventuelt kan du lage den dagen i forveien og la den kaldheve.
Når du kjevler ut pizzaene, bruk mye mel og gjerne litt semolinamel. Ha litt på spaden, og litt på deigen før du har på toppingen. Da glir den greit av spaden når du skal ha den inn i ovnen.
Tomatsaus
8 store og modne tomater
1 boks Mutti knuste tomater
2 ts chilipaste
3 fedd hvitløk
2 ss olivenolje
salt og pepper
Fersk basilikum
Slik gjør du
Ha olivenolje i kjelen og fres hvitløken noen sekunder. Tilsett chilipaste og knuste tomater. Finhakk de modne tomatene og tilsett dem. La det småputre på lav varme og smak til med salt, pepper og basilikum. Jo lenger den koker, jo bedre.
Forslag til topping
Serranoskinke
Chorizo pikante
Bacon
Fersk mozzarella
Blåmuggost
Løk
Chilli
Sopp
Cherrytomater
Pinjekjerner
Valnøtter
Og husk – less is more!